Helt på topp

• 

Siden vi var så sykt flink å stå opp tidlig tidligere, bestemte vi oss for å ha en grandois avslutning på turen. Planen var intet mindre enn å stå opp kl 0400, gå i 20 min til et busstopp for å finne en buss til Bhaktapur, og derfra finne en buss til Nagarkot. Hver av disse turene skulle ta rundt en time hver, og grunnen var at vi skulle få med oss en soloppgang over Himalaya.

Som de fleste har skjønt innen nå skjedde jo selvfølgelig ikke det. Vi våknet riktignok opp kl 04 om morgenen, men konkluderte raskt med at det var like greit å sove ut og heller gjøre det midt på dagen. Så ca kl 11 var vi på bussen mot Bhaktapur, som er en by like utenfor Kathmandu. Å finne bussen var jo en utfordring i seg selv, ettersom det som sto på busene var på nepali og ikke engelsk, og eneste måten for oss å finne rett buss var å høre på ropingen fra billettøren ombord (Minnet ganske mye om Storage Wars: https://www.youtube.com/watch?v=g1cXkTB0LH0&feature=share&fbclid=IwAR1YHS0ibvvlYF0h3L2jap-j3xlh7arEMP9QDhC8finOBiWMHwF4LUkHaY0).

• 

Etter litt detektivarbeid fant vi heldigvis bussen vår. Selv om standaren var noe under linje 600 Os-Bergen følte vi at det ikke var så altfor gale. Når vi ankom Bhaktapur en time senere måtte vi bytte buss, og etter en spørrerunde blant de lokale fant vi ut at neste busstopp lå på andre siden av byen. Resultatet ble en taxitur på 5 min siden vi er litt lat, noe som kostet oss nøyaktig 10 ganger mer enn bussturen dit (Når bussen kostet 4 kroner var det vel ikke så ille…). Videre inn på neste buss var optimismen høy og humøret godt, selv om veien var litt humpete og kunne trengt litt asfaltering. Vi skjønte derimot at dette var standaren på resten av veien, bare multiplisert med svinger verre enn Rødsliane.

• 

Med stappfull buss og en fart langt høyere enn forsvarlig, kom vi oss til målet, fjellandsbyen Nagarkot. En viktig del av kjøringen bestod av å tute før hver sving for å meddele de i motsatt felt om at her kommer jeg, og jeg har ikke tenkt å holde siden min! Det tok litt tid før vi skjønte trafikksystemet, og vi skjønner det strengt tatt ikke enda.

• 

Derfra gikk vi en god time opp til et utsiktspunkt med panoramautsikt over Himalaya, inkludert Mt. Everest (som ikke var veldig imponerende på avstand). Vi hadde fått inntrykk av at turen til utsiktspunktet bestod av en sti, men det viste seg å (halvveis) være asfaltert hele veien opp. Vi var de eneste som gikk, mens alle de andre latingene kjørte moped. Vi syntes turen opp var minst like fin og forfriskende som selve utsikten på toppen.

• 

• 

Når vi begynte nedturen regnet vi med at det kom til å gå enda bedre enn reisen til. Men allerede mens vi ventet på at bussen skulle kjøre ned igjen kom det en mann inn på bussen som virket helt nevrotisk og ustabil. Heldigvis for oss gikk han av etter ikke altfor lenge, selv om stressnivået var noen nivå høyere enn normalt. Like etterpå kom derimot to nye menn på som heller ikke virket som kjernekarer. Da billettøren kom for å ta betalt for disse herremennene, oppstod det tydeligvis en konflikt mellom dem. Plutselig var hele bussen engasjert og ropte og maste på nepali, mens vi sitter ved siden av og skjønner fint lite av hva som skjer. Etter litt knuffing og høylytte gloser på nepali klarer de andre passasjerene heldigvis å nedskalere situasjonen. Noen stopp senere går heldigvis mennene av og ting virket bedre enn noen gang, bortsett fra at sjåføren kjører litt for fort over humpene og vi dunker hodet i taket 2-3 ganger på veien ned. I tillegg til at sjåføren hadde en særegen teknikk med å gasse før svingen ble det en litt stressende tur til slutt. Når vi endelig ankommer Bhaktapur igjen og finner bussen hjem var vi passe slitne. Selvfølgelig treffer vi da rushtrafikken og bruker langt over en time på siste bussen (en strekning på 14 kilometer).

Vel hjemme gjaldt det å vaske av seg støv og eksos, for det er det plenty av denne byen. Som nevnt tidligere er luftforurensing et heftig problem her i høyden, godt illustrert av bildet under. Halve poenget med turen var å slippe unna nettopp det, men turen opp fjellet på grusveien og lang venting på motorveien gjorde det ikke så lett. Heldigvis var det klar og frisk luft helt på toppen! Dersom du skulle være i tvil, ja den «tåken» over byen er forurensning.

• 

I og med at vi har vært så økonomiske så langt (bare spist brunsj og middag + litt snacks), tenkte vi at det var på tide å ta det litt ut siste kvelden. I dag betalte vi hele 480 kr for middag i motsetning til 200 som de andre dagene, hehe.

• 

P.S: Øverste bilde er ikke vårt (dessverre)