They see me rolling

27/01/2020

Nattbuss fra Yangon til Bagan var i grunn en veldig grei måte å reise på. Aircon stod på fullt, så det var så kaldt i bussen at det lå tepper på alle setene, og sett bort i fra litt høy fart og dårlig veidekke var ikke turen noe problem. Det var verre å ankomme busstasjonen i Bagan kl 06 om morgenen, passe kald og sliten, og få beskjed fra resepsjonen på hotellet om at rommet ikke er klart før rundt kl 14. Heldigvis fikk vi et annet rom i kjelleren rundt kl 07, så fikk vi dusjet og sovet litt. Etter å ha tatt igjen litt tapt søvn, måtte vi komme oss inn til Nayung-U, som er turistkjernen i Bagan. Det vil si at det lå 6 restuaranter og noen skur der. Selve Bagan består av tre deler, nevnte Nayung-U, Old Bagan og New Bagan. De lokale bor stort sett i New Bagan, ettersom de ble flyttet fra Old Bagan da turismen begynte å ta seg opp.

Bagan Archaeological Zone er området hvor flere tusen større og mindre templer, kalt pagoda befinner seg. Det er et enormt område med bare templer og stier mellom dem. Det fine her nede er at man kan leie elektrisk scooter som man freser rundt på slik at man slipper å gå! De kan finnes overalt både på hoteller og egne leiesteder, det koster mellom 30 og 60kr for en hel dag. Siden det er så store avstander mellom stedene hadde det blitt litt langt å gå uansett..

I 2019 ble området en del av UNESCO sin verdensarvliste, og vi tror det er derfor man ikke kan klatre eller gå oppå templene. Dette var nemlig veldig vanlig før, men nå er det enten vakter rundt de eller trappene fysisk sperret av. For å kunne få litt utsikt har myndighetene laget noen»fjell» man kan stå på for å få utsikt, men når 90% av alle i hele Bagan skal være der blir det ikke helt det samme som å finne et lite tempel å nyte utsikten på. Og utsikt er det plenty av. Både soloppgang og solnedgang er blant høydepunktene her på grunn av det nydelige synet.

Da det nærmet seg solnedgang bestemte vi oss for å lete etter et sted å se på utsikten. Mens vi «suste» rundt på el-scooteren vår ropte en jente til oss, og spurte om vi ville se solnedgangen. Vi kjørte inntil siden, og hun lurte på om vi ville møte henne ved et gatekjøkken kl 17, så skulle hun ta oss til det (etter hennes mening) beste stedet å se solnedgangen på, som selvfølgelig bare hun visste om. Kl 17 presis møtte vi henne igjen, og vi kjørte i evigheter, langt forbi majoriteten av Bagans turister, før vi nådde mål. Da vi gikk av scooteren, dro hun opp ett par bilder familien hennes hadde laget. Vi følte selvsagt at vi måtte kjøpe ett, hun hadde jo tross alt vært snill å kjøre oss dit, men siden vi faktisk ikke hadde mer i lommeboken enn under halvparten av det hun ville ha fikk vi en meget «god» pris.

28/01/2020

Mens vi i går fikk med oss en nydelig solnedgang, brukte vi hele dagen i dag på å finne et sted vi kan se soloppgangen i morgen. Vi fikk et tips av de lokale om at man kunne finne en liten pagoda og klarte opp så lenge det ikke var noen rundt, men det var jo enklere sagt enn gjort. De fleste templene var enten veldig krevende (og uforsvarlig) å klatre på, avsperret, eller full av turister og lokale som vil selge deg ting. Til slutt klarte vi å finne et tempel som var mulig å klatre på, men veien (eller mangelen på det) var ikke helt i topp stand. Templene som lå der var også relativt moden for oppussing, de lå til og med ikke inne på kartet! Hallvard skulle jo selvfølgelig bare ta en snarvei bort til de templene der borte…

Etter å ha utforsket en rekke alternativ i både hytt og pine fant vi endelig et sted som var aktuelt for å se soloppgangen. Dessverre fant vi ikke noe sted i høyden før solen gikk ned, men vi satser på at det blir like bra uansett 😉

29/01/20

Det tok litt tid, litt planlegging og mye personlig innsats, men vi maktet endelig å stå opp og se soloppgangen! Det er en greie her nede med luftballonger som kommer hver morgen. Siden de koster FRA 3000kr så droppet vi det, og valgte heller å se de på avstand. Selv om det var ganske kalt på mopeden 06 om morgenen var det absolutt verdt det. Vi måtte dessverre bestikke en lokal fyr for å ta oss dit men det var bedre enn å ikke finne et fint sted å se.

Vi dro siden tilbake til hotellet og spiste frokost for så å sove noen timer hehe. Etter å ha slappet litt og lese bok ved bassenget dro vi ut for å spise, på samme restaurant som vi har spist på sånn 3-4 ganger nå. Veldig god mat til en rimelig penge, med en veldig hyggelig betjening. Han ene som jobbet der spurte hvor vi var fra, og var veldig takknemlig for demokratiseringen av landet og ytringsfriheten som Norge har vært med å bidra til. Han ble så glad at han ville ta et bilde med oss til og med! (Bildet i midten)

Videre bar det ut på tempeljakt, og det var på tide å finne et nytt sted å ta bilde av solnedgangen på. Etter å ha rotet oss litt bort og unngått alle bilde-selgerne( U SEE SUNSET?? I SHOW GOOD PLACE FOR SUNSET!! NO MONEY, U SEE MY PAINTINGS) rundt om, fant vi en liten gruppe med pagodaer som lå litt på for seg selv. Det beste var at vi var helt alene. For å få maks ut av solnedgangen klatret jeg selvfølgelig opp, mens det var litt høyt for lille Martine :):):) Derfra var det myyyyye bedre utsikt, og veldig avslappende til tross for en del skyer..

Nå skal vi ut å spise siste middag i Bagan, før vi i morgen drar til Inle Lake, ca 7 timer med buss, men det er ikke noe vi ikke har gjort før 😉