En opplevelse utenom det vanlige…

12/02/20

Ettersom det billige hotellet vårt ikke hadde inkludert frokost, endte vi opp på nærmeste (vestlige) kaffesjappe. I utgangspunktet skulle vi komme oss til Golden Bridge, en svær bro oppe på en fjellknaus et godt stykke utenfor Da Nang. Etter litt research fant vi ut at det ikke passet backpackerbudsjettet vårt, så planene endret seg. Vi dro derfor rett videre til Hoi An med lokalbuss som tok litt under en time.

Siden busstasjonen lå noe vekke fra hotellet hooket vi en taxi , eller rettere sagt to motorsykler som kjørte oss til hotellet for en dyr penge. Vel fremme sjekket vi inn på et flott hotell i nærheten av gamlebyen, hvor vi hadde både utsikt og balkong til en forandring. Videre på dagen gikk vi ut for å se byen og markedet som lå i midten. Hoi An er en gammel handelsby og gamlebyen er bygget i typisk fransk kolonistil, som gjør det veldig Instagram-vennlig. Byen har en fin sjarm i dagslys, med det er på kvelden at det virkelig blir nydelig her! Alle gatene er dekorert med flotte lanterner i mange ulike farger og mønstre. Vi prøvde mange ganger å fange stemningen på kamera, men det lot seg ikke gjøre…

13/02/20

Siden vi ble snytt for strandliv i Nha Trang var det på sin plass å bade litt i Hoi An. Stranden lå noen kilometer fra byen, så vi leide en scooter fremfor sykkel ettersom det er mye kulere. Hallvard sin karriere på tohjulinger tok dermed et skritt videre fra elektrisk til bensindrevet.

Stranden i Hoi An var veldig fin, og siden vi lever billig lå vi oss ikke på solsenger. Det tok derimot ikke så lang tid før vi var full i sand og innså nederlaget. Etter litt bading og litt soling spiste vi en lunsj ved stranden, og brukte resten av ettermiddagen på å cruise rundt på scooteren. Heldigvis er det ikke så mye trafikk her hehe.

Med minkende sollys og minkende bensin fant vi et flott sted å se solnedgangen og fikk tatt noen flotte bilder.

14/02/20

Etter noen veeeeldig slitsomme dager måtte vi roe det litt ned, så vi holdt oss til bassenget i dag. Martine gikk på hotellets spa for å få fotbehandling, pedikyr og manikyr, hva no enn det måtte bety. Noen rolige timer senere dro vi ut igjen på eventyr for å se byen og attraksjoner, som feks den japanske broen. Mer enn det gjorde vi egentlig ikke.

15/02/20

I dag er siste dag i Hoi An, og vi slappet litt av ved bassenget etter frokosten. Deretter syklet vi (med VANLIG sykkel) til et kult og hipt lunsjsted, som het Nourish Eatery. Dette var selvfølgelig et vegansk sted, som tilbød alt fra kaffe til yoga. Veldig hipt som sagt med veldig hippe mennesker. Hoi an var som tidligere nevnt en utrolig koselig liten havneby. Som vi også nevnte var det ikke så enkelt å fange stemningen på bilder, Hoi an er rett og slett et sted som bare må oppleves!

Etter det syklet vi tilbake til hotellet og dro mot Da Nang med lokalbuss. Bussene her nede tuter på alt, så på denne strekningen bestemte vi oss for å telle hvor mange ganger sjåføren tutet. Turen var ikke lengre enn 45 min, men vi ga opp å tele på rundt 300! Totalt kom det nok nærmere 400. Det er mer enn 8 ganger i MINUTTET!

Siden det tar over 20 timer med buss fra Da Nang til Saigon, valgte vi å fly istedenfor da det bare kostet et par hundrelapper ekstra. Definitivt verdt den luksusen. Når vi ankom Saigon og skulle bestille en taxi på Grab (Uber bare i Asia), var det noe galt med appen virket det som, så vi fikk ikke bestilt der. Vi møtte et annet par på backpacking som hadde samme problem, og konkluderte med at taxisjåførene muligens boikotter appen, ettersom den gir oss relativt lave priser. Veldig merkelig ettersom vi brukte Grab bare to uker tidligere på nesten akkurat samme strekning. Etter harde forhandlinger med urimelige taxisjåfører delte vi en taxi med nevnte par for å få ned kostnadene.

16/02/20

Vi sov forbi frokosten på hotellet i dag etter en god natts søvn, så vi dro ut for å spise. På vei til stedet vi hadde sett oss ut kom vi forbi et hostel/cafe som så veldig koselig ut, og mens vi diskuterte om vi skulle gå inn kom noen svensker ut og kunne absolutt anbefale det. Der hadde vi DIGGE pannekaker og en vietnamesisk baguette som heter banh mi, som ikke er noe annet enn en god sandwich. I tillegg prøvde vi for første gang tradisjonell vietnamesisk kaffe som var i praksis filterkaffe, men på en litt spesiell måte. Godt med noe som smakte skikkelig kaffe hvertfall.

Google kan brukes til så mangt, så når vi så på hva vi skulle gjøre i Saigon kom google opp med et forslag til oss, som inkluderte de viktigste byggene og attraksjonene. Dermed var det ikke verre enn å følge kartet. Vi bodde veldig sentralt og stedene vi besøkte lå som perler på en snor. Første stopp var en flott park hvor vi tok ly for solen, før vi gikk til Independence Palace, som ble bygget av franskmennene sent på 1800-tallet, før det ble bombet under Vietnamkrigen og de bygget et nytt. Det var her «slutten» på Vietnamkrigen ble markert, da en tanks fra Viet Cong kjørte ned porten utenfor palasset.

Turen gikk så videre til andre kjente landemerker som katedralen og postkontoret, også bygget av franskmennene, som jo har god peiling på slikt. Siste stopp var derimot et bygg av mer moderne art, en skyskraper med restaurant og bar i 52. etasje. På kvelden møtte vi Andrea, en god venninne av Martine som også er på reisefot, og en som hun hadde blitt kjent med på reisen som het Thale.

17/02/20

I dag var vi tidlig oppe (før 10 hvertfall) og fikk med oss den ikke veldig gode hotellfrokosten. Som alle andre hotellfrokoster her består den av nudler/ris, stekt egg i ulike former og noe hvitt brød. Kaffen var ikke grusom, men den var heller ikke veldig god.

Målet i dag er Cu Chi tunnelene, som ligger et par timer utenfor byen. I utgangspunktet bestod det av et over 200km nettverk av tunneler, hvor Viet Cong bodde, hadde sykehus, lagde mat, hadde møter, og gjemte seg for amerikanerene. Under disse umenneskelige forholdene under baken klarte de å hindre at amerikanerene fikk full kontroll over området, og ha en base hvor de kunne angripe Saigon. I dag gjenstår rundt 120 kilometer med tunnel, hvor det i noen områder er tilpasset turister som er større og høyere. Inne i tunnelene var det fullt av feller og hindre, som gjorde det vanskelig for amerikanerene å undersøke hele tunnelkompleksene, som i noen tilfeller gikk over 3-4 plan nedover i bakken! I tillegg til å gå i tunnelene kunne man se hvordan de levde, spiste og stelte de sårede nede under bakken. Et absolutt must hvis man drar til Saigon.

På vei tilbake med lokalbussen, rett før vi skulle av satt en dame seg på huk midt på bussen og begynte å tisse oppi en glasskrukke, uten særlig hell. Resultatet ble urin over hele gulvet på bussen, uten at noen av de lokale brydde seg nevneverdig. Litt for lokalt for vår smak kanskje.

På vei tilbake til hotellet gikk vi innom War Remnants Museum, et musem om den første Indokina krigen og Vietnamkrigen. Her får man et litt annet innblikk i hvor grusom krigen faktisk var i forhold til historieboken på ungdomsskolen. Bilder og beskrivelser av forferdelige krigsforbrytelser utført av amerikanerne, sammen med det generelle grusomme med krig gjorde sterkt inntrykk. Også et sted verdt å besøke.

18/02/20

I dag er siste dag i Vietnam, og vi tar turen videre til Kambodsja. Vi bestilte i utgangspunktet en vanlig buss, men siden det var så få passasjerer ble det minibuss istedenfor. Det var i grunn helt fint det selv om kjøringen her nede ikke akkurat er den mest rasjonelle til tider. Vi ble kjent med en veldig hyggelig jente, eller rettere sagt dame fra London som reiste alene, og som jobbet i finans i London. Vi kjenner jo en sånn fra før av.

Så flinke som vi er hadde vi ordnet med visum hit på forhånd, og hadde ikke noe problemer på grensen. Noen andre i reisefølget var ikke like forberedt og måtte naturligvis betale for både visum og bestikkelse til grensevakten. Andrea og Co som kom fra Thailand til Kambodjsa ble også offer for dette. Men vel inne i kongeriket Kambodjsa kan vi konstatere at trafikken ikke er bedre enn i Vietnam. Vel fremme i Phnom Penh hadde vi noen timer til rådighet som vi tilbragte på busstasjonen, hvor vi også bestilte takeaway. 2330 var det nattbuss til Sieam Reap, hjem til flotte Ankor Vat som ble bygget mellom 11- og 1500-tallet. Her skal vi tilbringe 5 dager og blant annet jobbe litt som frivillig. Vi gleder oss masse til det!