Hjemreise..

02/03/20

Bussturen fra Singapore tok rundt 6 timer, men var veldig behagelig og grensekontrollen var fort gjort. Vel fremme merket vi fort at ting ikke var like  tilrettelagt og logisk som i Singapore. Der hvor metrolinjene i Singapore heter North-South eller Downtown line, var ikke kollektivsystemet like intuitivt. Selv om begge byene opererer med metro både under bakken (MTR) og over bakken (LTR) var ting generelt bare mer tungvint å finne ut av. Etter nærmere undersøkelser gikk det helt fint å komme seg til hotellet. Men at man både må bruke mer cash og mer tid på å finne ut av ruter er et klart tegn på forskjellene mellom stedene. Sammenlagt med resten av landene vi har vært i ligger de uansett flere lysår frem i tid.

Hotellet var helt supert og lå ganske nært sentrum. En av høydepunktene i byen er Kuala Lumpur Tower, som er ganske kult. Her dro vi opp for å se utsikten over byen (som ikke var veldig billig naturligvis).  Rundt tårnet var det en flott park som vi rotet oss inn i, før vi tok turen tilbake til hotellet. Lars Ivar og co har slått seg ned ett lite stykke utenfor sentrum hvor de skal være i en måned, og vi avtalte å møtes der. Da vi gikk på bussen innså vi at det kunne ta sin tid. Vi brukte nesten 2 timer på en 10 minutters strekning. Da klokken nærmet seg 9 fant vi ut at det ikke var vits i å dra dit, og endte opp med å ta bussen tilbake, som heldigvis bare tok 10 min. På en overgang gikk vi forbi en som brukte trappen som toalett, noe som var litt pussig ettersom han ikke så ut som en uteligger heller. Må man så må man.

Siden vi er late bestilte vi pizza til hotellet som var veldig god, med tiramisu til dessert.

03/03/20

En annen attraksjon her i by´n er Batu Caves, et hulekompleks utenfor byen. Her tok vi tog med veldig bra standard (alt av transport betales med samme kort, her har skyss en jobb å gjøre). De hadde til og med vogner kun for kvinner, som vi antar har en sammenheng med flertallet av muslimer i landet.

På vei til hulen ble Martine nesten angrepet av en ape, og hun så seg nødt til å kaste fra seg isen hun hadde i hånden i ren desperasjon. Det sier noe om hvor dramatisk dette var (apen hadde tydeligvis ”døden i øynene” forteller en viss dramatisk person). Hulen i seg selv var stor og flott den, men vi skjønte ikke helt hva greien var. Det var hvertfall en fin (og bratt) trapp opp med mange ulike farger som virket til å være det som dro de fleste turistene til hulene.

Senere på kvelden dro vi for å se på tvillingtårnene, som er det mest kjente landemerket i Kuala Lumpur og sikkert Malaysia. De var veldig kule og mellom byggene var et meget flott kjøpesenter med ikke så veldig backpackerbudsjettvennlige butikker. Det var også et flott lys/fontene show som var en fin måte å avslutte kvelden på.

04/03/20

I dag fikk vi endelig møtt Lars Ivar igjen etter et mislykket forsøk sist. Vi dro på nasjonalmuseet hvor vi lærte litt om historien til landet. Etter det dro vi på Islamic Arts Museum, et interessant sted hvor man kunne lære mye om kunst, arkitektur, kalligrafi innen Islam.

Videre dro vi endelig til Lars Ivar sin leilighet, som lå i tiende etasje med fantastisk utsikt over byen. Vi møtte Hyun (som vi og møtte i Singapore) og Anna, en svenske som de studerte med. Vi bestilte burger og dougnuts og spilte kort sammen med de resten av kvelden før vi dro hjem. Vi hadde store planer om å dra inn til byen på en rooftop bar for å se kvelden senke seg over tvilling tårnene, men ettersom vi hadde det så kjekt i leiligheten valgte vi å bli der. Da vi skulle hjem fikk vi litt problemer. Vi bestilte en grab taxi, men ettersom vi brukte litt for lang tid ned (pga en heis som gikk i alle retninger før vi endelig kom ned) endte det opp med at grab taxien kansellerte oppdraget. I istedenfor skulle han hente en annen dame fra samme bygg. Vi hadde jo selvsagt ikke fått dette med oss og satt oss bare inn. Halvveis i turen ringte en nok så irritert kunde, og vi ble med tilbake og måtte finne oss en ny taxi..

05/03/20

I dag ble det en tidlig morgen ettersom vi først tok buss tilbake til Singapore og deretter fly til Bali. Å stå opp kl 06.00 etterfulgt av en halvtimes taxitur til busstasjonen er ikke hverdagskost skal jeg si. Til gjengjeld var busstasjonen veldig bra organisert, og minnet i stor grad om en flyplass, med skranker, billettkontroll og ”gates”. Det som ikke var like bra organisert var busselskapet som kjørte en svær buss med bare 3 passasjerer, oss inkludert. Det var god plass da hvertfall, og ekstremt liten smittefare så klager ikke.

Tilbake i Singapore dro vi direkte ut til flyplassen, ettersom vi hadde blitt anbefalt å bruke litt tid der. Flyplassen ligger helt øst for byen og er da naturligvis endepunktet for East-West Metro line. Så logisk kan det faktisk gjøres.  Etter å ha sjekket inn tok vi turen til The Jewel, en egen turistattraksjon inne på flyplassen. Der finner man et svært kjøpesenter rundt en slags oase i midten hvor det kommer vann inn fra taket, man skjønner det når man ser det. Hvis man først har god tid på en flyplass er dette et godt alternativ.  

KLM sitt fly til Bali var nytt og fint og turen gikk smertefritt dit. Da vi kom frem tok de naturligvis temperaturen vår og på forhånd fikk vi et skjema hvor vi signerte på at vi var frisk og fin. Dette ga vi til kontrolløren i bytte mot et bevis på at vi er corona-fri. Enkelt og greit det. Ellers virker det som at de tar det ganske med ro her nede i øyparadiset. Rundt om i Asia har vi brukt Grab, en taxiapp som ligner på Uber, og som fungerer utmerket, best av alt er at man slipper å prute. Det har myndighetene skjønt her nede, og har derfor egne flyplasstaxier fra Grab, som var helt absurd overpriset. Vanlige Grab-taxier var ikke å få tak i på flyplassen, og da mister jo appen egentlig hele funksjonen sin. Heldigvis gjaldt dette bare flyplassen og ikke resten av øyen. Vi bor i et område kalt Sanur, hvor det ikke finnes så veldig mye, men det er nærme havnen hvor turen går videre fra.

06/03/20

Hotellet vårt lå litt dumt til i forhold alt skulle det vise seg, men heldigvis ikke så langt i fra stranden. Vi gikk langt og lengre enn langt før vi fant en solseng, det var som sagt ikke så mye på dette stedet. Hotellet i seg selv var heller ikke noen stor opplevelse, men oppholdet her er også kort. Vi ble møtt av et hotell som så forlatt ut, før vi endelig så resepsjonen. Da vi kom inn i resepsjonen fikk vi gode vibber, men det endret seg fort når vi ble møtt av maur og andre skumle dyr på rommet..

07/03/20

I dag dro vi videre til Nusa Lembongan, en liten øy utenfor selve Bali. Her og hadde noen monopol på prisene, og det var ganske dyrt å ta båt i en halvtime. Vi ble hvertfall hentet og sluppet av på hotellet da som var praktisk og greit. Her på øyen skal vi gå på dykkerkurs og bli sertifiserte dykkere, forhåpentligvis! Det går over 4 dager og vi bor også på dykkersenteret. Øyen er ganske liten, og landsbyen vi bor i er heller ikke store greiene, men det er veldig avslappet stemning her, noe vi er stor fan av. Vi ser frem til å nyte tiden vår her.  Vi ble først litt sjokkert når vi kom inn i bungalowen vi skulle tilbringe de tre neste nettene i. For det første var det ikke glass foran vinduene, og for det andre var det utedo med tilhørende dyreliv… Det tok heldigvis ikke lang tid før vi ble vandt til det. Trykket i dusjen var mildt sagt ikke eksisterende, så det endte opp med at vi fylte en flaske med vann å hellet den over oss for å få ut såpen fra håret.

Siden det ikke var snor på toalettet, måtte vi hive vann i do til alt forsvant. Det var også veldig nytt for oss, men vi vendte oss fort til det også heldigvis..

08/03/20

Første dag av kurset begynte kl 08, og inneholdt masse teori vi måtte lære oss. Med oss på kurset var to nederlandske jenter som ikke var veldig interessert i å bli kjent, men men… Instruktøren vår heter Tom og var en veldig kjekk fyr fra Australia (tror vi). Teorien består av 5 deler, med en video og quiz til hver del som vi må gjennom, nesten som å være på skolen. Det er utrolig mye som inngår i dykking som man må tenke gjennom faktisk.

Etter lunsj var det en liten svømmetest og litt tilvenning med utstyret man trenger. Det er ikke rent lite heller: Maske, snorkel, svømmeføtter, oksygentank, regulator med 4 slager på, BCD (selve vesten), våtdrakt, badesko, vektbelte og det er ikke alt engang. I begynnelsen var det VELDIG mange nye begreper og navn vi trodde vi kom til å slite med, men etter hvert ble det heldigvis lettere å forstå hvordan alt henger sammen. I vannet øvde vi på ulike ting som å ta ut og inn regulatoren man puster med, ta vann i masken og fjerne det under vann og lignende situasjoner.

Det høres tilsynelatende enkelt ut, men det er ekstremt uvant og føles ikke veldig naturlig. Etter øving ble det bedre, men det var litt panisk stemning til tider under vann… Vi trodde vi skulle være ferdig tidlig på ettermiddagen, men vi holdt på fra 08 om morgenen til 17, så det ble en lang dag.

09/03/20

Dag to inneholdt også teori men en god del mindre. Derfor fikk vi en god pause på formiddagen før vi hoppet uti bassenget igjen. Der gikk vi gjennom det samme som i går i tillegg til litt andre øvelser. Plutselig når vi var under van begynte det å høljregne, men det gjorde ikke så mye ettersom vi var i vannet fra før av. Etter vi var ferdig for dagen var det så sinnsykt dårlig vær at vi tilbrakte kvelden inne i bungalowen vår. Før vi gikk inn fikk vi beskjed om at vi skulle ta første dykk kl 12 dagen etter. Nervene begynte å fort å reise seg, og Martine syntes spesielt det nesten ble for lenge å vente til 12 neste dag. Hun hadde litt problemer med øvelsene under vann i bassenget, og nå som vi fikk beskjed om at vi skulle gjøre det samme under vann, ble det litt mye… Etter litt youtube videoer og en telefon hjem til han far, i et forsøk på å roe seg ned klarte hun endelig å sovne…

10/03/20

I dag var første dag uti sjøen, og vi var veldig spente på hvordan det skulle gå. Før vi begynte selve dykkingen måtte vi klare noen av øvelsene på bunnen, ca 5 meter dypt. Etter litt frem og tilbake fikk alle sammen det til, og vi var klare for å begynne dykkingen. Martine sin frykt var nå tilnærmet borte.

Vi dykket først i underkant av 50 minutter, og det var overraskende kaldt selv med våtdrakt. Men det var utrolig mye flott å se på bunnen av korallrev og fisk. Siden vi var grunnere enn 12 meter var eneste begrensningen vår størrelsen på tanken, men vi var også såpass kald at det var godt å komme seg opp for en pause. Etter en times tid var det klart for dykk nummer 2, og da slapp vi å gjøre øvelser på bunnen. Vi så blant annet skipsvrak som bare var noen måneder gammelt! Hun ene av de nederlandske var igjen på båten siden hun var sjøsyk og det andre dykket endte brått da hun andre plutselig gikk opp til overflaten. Heldigvis var det ikke noe alvorlig i veien, men vi avsluttet uansett dykket.

Etter å ha slappet av litt dro vi for å finne en god smoothiebowl, altså smoothie med diverse som frukt og granola oppi. Vi søkte opp et sted ett lite stykke unna som lå litt unna turistområdet. Det så ikke veldig fancy ut akkurat, men de tok seg god tid til å dandere maten og det smakte utrolig godt, kanskje en av de beste smoothiene vi hadde!

11/03/20

Siste dag på dykkerkurset og på Nusa Lembongan begynte tidlig igjen. 08 var oppmøte før vi dro ned til båten og gjorde klart utstyret. I dag dro vi utenfor en litt større øy som heter Nusa Penida, hvor det var enda bedre forhold enn dagen før. Været var også mye finere med knall sol og deilige 30 grader. Uten solkrem skulle det vise seg å være litt for fint…

Også i dag måtte vi øve på ulike ting under vann, og denne gangen måtte vi ta hele masken av under vann for så å tømme den for vann. Dette synes Martine var veldig ekkelt (noe det absolutt var) så det ble en tur opp på overflaten før vi gikk ned igjen og klarte det på forsøk nummer to. I dette området var det helt nydelig og utrolig mye fint å se på. Her var det også dypere, og vi var nede på 18 meter som er grensen for hvor dypt vi har lov til å gå. Vi så mange ulike fisker og to store skilpadder. Gopro´en som vi hadde med funket veldig bra, men siden fargene på den dybden er svake og vi ikke hadde med et filter ble alt veldig blått.

Siden vi satt uten våtdrakt før, mellom og etter dykkene var vi veldig eksponert for sol, og siden vi glemte solkrem ble vi ganske så rød på ryggen og skuldrene hehe. Men det blir bare brunt det til slutt vettu.

Etter kurset måtte vi ta en eksamen med alt vi hadde lært som var lett som bare det. Deretter var vi sertifiserte PADI dykkere! Og med det var oppholdet på øyen her ferdig. Vi satte kursen mot Bali igjen hvor vi havnet på båten med en veldig høylytt australsk familie som vi i utgangspunktet synes var veldig irriterende. Vi hadde ikke ordnet med transport til hotellt på forhånd men håpet at båtselskapet kunne fikse oss opp. I utgangspunktet kunne de ikke det siden vi bodde så langt vekke, men da vi gikk rundt og prøvde å unngå taxifolkene som kom mot oss kom han bort og sa vi skulle følge etter han. Sammen med den australske familien ble vi stappet inn i en minibuss og mot et tillegg kunne han kjøre oss.  Selv om de var høylytte var det en artig gjeng og vi snakket masse om reisen vår og Bali med dem. Vel fremme på hotellet bestilte vi en veldig god burger og fries, som ekte turister gjør.

12/03/20

Vi tok en tur ned til stranden hvor det ikke var mye annet enn svære bølger og surfere, men det var veldig kult å se på dem hvertfall. Etter en liten tur i området gikk vi tilbake til hotellet for å ligge på bassenget og ordne med flybilletter og visum. Planen var nemlig å dra litt tidligere til Australia enn planlagt. Da nettet på hotellet var omtrent fraværende dro vi til en cafe og spiste lunsj i samme slengen. Etter litt styr måtte pappa hjelpe oss med endringene men vi fikk det til og bestilt visum i tillegg. Kjempegreier tenkte vi.

På kvelden mens de hjemme våknet opp fikk gikk det mer og mer opp for de hvordan verden og Europa spesielt stengte grenser og innførte reiserestriksjoner. For oss på Bali virket dette veldig overdramatisk og vi ville helst bare fortsette reiser vår som planlagt. Etter mye frem og tilbake og usikkerhet bestilte vi billetter hjem til Norge dagen etterpå. Det kom ekstremt brått på for oss, spesielt siden livet i Asia var veldig avslappet uten så mye mer enn temperaturmålinger i ny og ne. Men ettersom flytrafikken reduseres mer og mer og land innfører restriksjoner ble det klart at det var det riktige valget.

13/03/20

Altfor tidlig begynte vi hjemreisen, men det måtte dessverre til. Men før vi begynte flyturen måtte vi ta taxi til flyplassen, som var noe for seg selv. Som vanlig bestilte vi på Grabtaxi, og ventet i resepsjonen. Etter hvert kom en fyr inn og sa vi måtte komme med han og sitte oss ned i en sofa. Vi ville jo ikke det og sa vi ventet på en taxi, men han insisterte på å snakke med oss. Da jeg spurte han om han var sjåføren ble han nesten opprørt og sa vi ikke måtte si det høyt. Så sa han vi måtte vente i 10 minutter i resepsjonen, men siden vi hadde et fly å rekke var ikke vi så interessert i det. Så vi gikk ut mot bilen, men vi måtte legge mobilen i lommen og alt var veldig hysj-hysj. Når vi var inni bilen ga han oss mobilen sin og sa vi måtte legge den i sekken vår. Så sa han at hvis i ble stoppet måtte vi si vi bestilte med et annet selskap enn Grab, og diktet nærmest opp en historie for oss. Etterhvert forklarte han at den lokale «taximafiaen» ikke aksepterte at folk brukte Grab, og kontrollerte taxier som kjørte inn og ut av området. Heldigvis ble vi ikke stoppet, og det gikk helt fint å komme seg til flyplassen, men det sier jo litt om forholdene her nede…

Turen hjem bestod av 4 timer til Bangkok, noen timer der og 11 og en halv time til Oslo og så Bergen. Det var en veldig veldig lang tur hjem, men når vi først kom oss hjem var det deilig også. Vi har fått med oss utrolig mye spennende, sett og opplevd kulturer, lest og hørt om historien til stedene vi har vært og møtt mange interessante mennesker underveis. Vi kom oss til Nepal, Myanmar, Vietnam, Kambodsja, Singapore, Malaysia og Indonesia før vi så oss nødt til å dra hjem. De resterende landene var Australia, New Zealand, USA og Canada og vi skal definitivt besøke de også, men det får bli en annen gang.