God ettermiddag

20/01/20

Idag hadde vi store planer, og skulle virkelig gripe dagen. Det skjedde ikke siden vi sto opp 1405. Alarmen sto på 0830, men det ble for fristende å bare sove litt til ikke sant… Så det endte opp med en meget sen frokost, men til gjengeld var vi veldig opplagt når vi endelig sto opp. Etter ett stopp på nærmeste cafe dro vi til Garden of Dreams, en berømt hage bygget på 1920-tallet, sikkert av en stor leder eller noe sånt.

• 

Siden klokken begynte å nærme seg kveld fant vi ut at vi skulle prøve å komme oss til et kjent tempel oppe på en høyde som lå et godt stykke unna, for å nå solnedgangen. Det var vel en time å gå til tempelet. Maps.me tok oss gjennom smale gater med mye trafikk og veldig lokale nabolag. Vi var de eneste turistene i området, og vi så nok litt lost ut.. Heldigvis var de lokale veldig hjelpsomme. Det var bare å kaste ett blikk på de, så viste de oss i riktig retning.

Vi kom oss omsider til tempelet, og utsikten var absolutt verdt det. Et flott tempel med forskjellige mindre statuer o.l. lå rundt om på toppen, med utsikt over hele Kathmandu-dalen. Tempelet, som egentlig het Swayambhunath Stupa, ble på folkemunne kalt Monkey Temple, og det med god grunn. Apene var definitivt i flertall, og vi ble advart mot å se de i øynene ettersom de hadde lett for å stjele. Men på toppen ble apene til noen stilige fotomodeller! Solnedgangen var derimot litt skuffende, så vi vendte snuten hjemover før det ble for mørkt. Etter et stykke skulle vi bare krysse veien, men det var jo lettere sagt enn gjort. Etter ca 15 minutter opp og ned gaten i håp om å finne et overgangsfelt, var det bare å gi opp. Vi fant fort ut at vi måtte gjøre som de lokale, rett og slett bare gå og håpe at de ser de myke trafikantene også. Utrolig nok klarte vi å krysse gaten, med litt ekstra høy puls.. Vi ble veldig glad når resten av veien hjem bestod av nok så lite trafikkerte sidegater.

På kvelden landet vi faktisk på vegetariansk middag. Vi havnet på en koselig restaurant med god atmosfære. Vi måtte ta av skoene og ble sittende på gulvet å spise. Vi bestilte falaffel på deling, gresskar-suppe og en annen grønnsaks-basert rett dynket i ulike krydre. Martine har vært litt overdramatisk på forhånd når det kom til å spise all maten her nede, men etter kort tid har hun innsett at maten her er helt fantastisk! Her er litt bilder fra dagens middag og brunsj.

21/01/20

I dag som i går, var planen å gripe dagen. Det var igjen vanskelig da vi sov toppen 5 timer i natt. Så da ble det sent opp igjen, noe som resulterte i brunsj kl 13. I utgangspunktet skulle vi ta buss til en by i nærheten kalt Patan, men grunnet enda en sen morgen ble det ikke noe av. Dermed ble det å vandre litt rundt i området til vi innså at det var kanskje lurt å ha et mål. Etter et kjapt blikk på mapsen fant Hallvard ut av vi skulle til Narayanhiti Palace museum, som tidligere var kongens palass. Byggets arkitektur hellet mot det sære snarere enn det vakre, og innsiden minnet oss «bestemor». Kanskje ikke så rart når ingenting var forandret siden det ble bygget i 1961. Vi fikk dessverre ikke tatt noen bilder inne ettersom fotografering var strengt forbudt, og vi måtte låse inne alt utenom lommebok og vannflaske. Etter Nepal ble en republikk i 2008 gjorde de det om til et museum, som i praksis var å sperre av halve palasset og bevare sove-, vente, og oppholdsrommene akkurat som de var da kongen bodde der. På baksiden var det en hage som hadde behov for litt stell kan man si, men som og var stedet hvor halve kongefamilien ble myrdet av kronprinsen i 2001 (Som forøvrig havnet i koma etter massakren og døde kort tid etterpå). Annet enn noen få kulehull i veggen var det ikke så mye spennende å se der. Det så ikke ut som at det var brukt en eneste krone på vedlikehold eller oppussing de siste årene, så hvilken lomme inngangspengene gikk til vet ikke vi.

Etter museet fulgte vi bare veien fordi vi ikke orket å krysse den, og endte opp litt lost inne i noen trange gater med masse folk. Mens Hallvard skulle finne ut hvor vi var på kartet dukket det opp en ire som spurte om vi var gått oss vill og om vi trengte hjelp. Vi takket pent nei (Hallvard klarer fint å lese kart selv) men vi satt veldig pris på hvor hjelpsom han var, noe som så langt gjelder alle nepalesere vi har møtt!

Etter litt vandring rundt kom vi oss til Hanuman Durbar Square, som frem til 1886 var det kongelige palasset. Siden vi var hvit tok de selvfølgelig godt betalt for oss, men komplekset var meget interessant med mange større og mindre templer rundt selve palasset. I 2015 ble dessverre Nepal rammet av et kraftig jordskjelv, som gjorde store skader på området. Selve palasset var ikke mulig å gå inn i, og flere av tårnene var under rekonstruksjon. Store deler av komplekset var dermed under svære stillas og presenninger. Etter en tur gjennom området bar det tilbake på hoteller for å chille litt før vi dro ut for å spise 🙂